2020 01 10 1018

Ord og uttrykk om fagskolen

 

 

Begrep Definisjon
Akkreditering Det er en faglig kvalitetsgodkjenning av fagskoletilbudet, vesentlige endringer i fagskoletilbudet eller fagområde etter bestemte kriterier. Akkreditert fagskoleutdanning skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Bare tilbud som er akkrediterte av NOKUT kan kalles høyere yrkesfaglige utdanninger, og de som har akkrediterte fagskoletilbud, kan da kalle seg fagskoler.
Arbeidsmengde (normert) Mellom 1500 og 1800 timer pr. hele studieår som omfatter all lærerstyrt veiledning/undervisning, praksis og beregnet egenarbeid for studentene.

Arbeidsplan/emneplan/
framdriftsplan

Betegnelse på plan som beskriver fremdriften for læringsarbeidet innen et emne.
Fagfelt Betegnelse på en enhet i hovedinndelingen av fagskoleutdanningen, for eksempel fagfelt helse og oppvekst.
Fagretning Betegnelse på enhet i underinndelingen av et fagfelt, for eksempel helse.
Fordypningsemne Et emne som gir faglig spesialkompetanse. Det forutsettes at du har tatt basisemnene før du kan ta dette emnet. (Fagbrev, realkompetanse)
Studiepoeng Det er betegnelsen på et mål som brukes for å beskrive hvor omfattende et fag eller et studium i høyere yrkesfaglig utdanning er. Ett års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng.
Ferdigheter Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.
Fordypning Betegnelse på enhet i underinndelingen av en fagretning, for eksempel livsstil- og kroniske sykdommer.
Generell kompetanse Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.
Grunnlagsemner Betegnelse på emner som er felles for flere fordypninger under en fagretning.
Hovedprosjekt Betegnelse på avsluttende prosjektarbeid som legges til siste del av opplæringen og vurderes separat.
Kunnskaper Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Kvalifikasjon Dokumentert læringsutbytte på et visst nivå. Læringsutbyttet er vurdert etter bestemte kriterier og formelt godkjent av en ansvarlig myndighet.
Kvalifikasjonsrammeverk Det beskriver læringsutbyttet for de ulike nivåene i høyere utdanning. Det er slik sett en samlet, systematisk og nivådelt beskrivelse av kvalifikasjoner oppnådd i henhold til fastsatt læringsutbytte. Fagskoleutdanning er i dag plassert på nivå 5.
Livslang læring Den opplæring og tilegnelse av kunnskaper som mennesker opplever hele livet og som resulterer i økt kunnskap, ferdigheter, kompetanse og kvalifikasjoner.
Læringsutbytte Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Minste resultatbærende enhet (modul, fag, emne, enhet, sertifikat) De minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av studiepoeng. Med minste resultatbærende enhet menes alle enheter som gir en selvstendig karakter, og som studenten må bestå for å få godkjent et vitnemålsgivende utdanningstilbud. Enhetene kan variere i omfang og skal fremkomme i vitnemålet. Hva som anvendes som begrep for den minste resultatbærende enheten, varierer fra fagskole til fagskole (modul, fag, emne, enhet, sertifikat).
Nasjonal plan for en spesifikk fagskoleutdanning Generell betegnelse på en plan som beskriver den enkelte fordypning ned på emnenivå. Betegnelse på plan som inneholder overordnet læringsutbyttebeskrivelser for utdanningen, organisering, arbeidsformer, vurdering, eksamensordning, dokumentasjon etc.
Obligatorisk aktivitet Arbeider og prøver som må være godkjent for å kunne fremstille seg til vurdering, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for karakteren i emnet.
Realkompetanse Dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den vurdering som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.
Realkompetansevurdering Måling av realkompetansen opp mot kriterier fastsatt i gjeldende studieplan. Realkompetansevurdering kan gi grunnlag for opptak til høyere yrkesfaglig utdanning eller fritak for emner som del av en fagskoleutdanning.
Studieplan Betegnelse på den enkelte skoles plan for tilbudet basert på nasjonal plan. Denne planen utgjør den faglige delen av skolens NOKUT-søknad.
   
   
   
Logo TF